Julepynten



- Kan jeg få dette?
Jeg holder opp et skinnende eple mellom fingrene mine. Søstrene mine kaster et raskt blikk opp mot det jeg holder i hånden.

- Ja bare ta det.
De mumler omtrent i kor, før de fortsetter å rote i eskene som ligger rundt oss på stuegulvet.

Det er sommer, solen skinner ute, fuglene synger og eskene med julepynt står på stuegulvet i leiligheten. Jeg og de to søstrene mine sitter og sorterer julepynt. Vi graver oss ned i hver våre esker og finner kuler, glassfugler, glitterlenker, juletrelys og alle mulige små figurer som gir oss assosiasjoner til jul.

Så mens solen skinner og alle andre tenker på sommerferien sitter vi tre der. Tre jenter på 23, 12 og 10år. Vi får glitter på fingrene, på klærene og i fjesene våre.
Ingen av oss gleder oss til sommerferien. Eneste vi tenker på, er å bli ferdige med å sortere alle tingene til mamma, fordele og kaste. Ingen orker å dvele lenge ved de forskjellige tingene. Ingen orker å tenke på hvor de blir av hvis ikke vi tar det. Jeg orker det hvertfall ikke. Da hadde jeg bare endt opp med stua full av esker med ting jeg egentlig ikke har plass til.

Noen dager før dette merkelige scenarioet med sortering av  julepynt midt på en sommerdag mistet vi mamma. Hun fikk ta sitt siste pust oppe i sengen sin mens hun hadde to av de hun elsket mest rundt seg.
Hun etterlot seg alt. Ikke bare tingene, som hun hadde hele leiligheten full av, men oss. Hun etterlot seg oss. Meg, lillesøstrene mine, barnebarnet sitt, vennene sine og alle de andre i familien som elsket mamma så uendelig høyt.

Derfor satt vi nå her. Hennes tre døtre, med alle hennes ting igjen. Jeg har aldri følt meg mer knyttet til søstrene mine enn da, men samtidig aldri følt meg mer forlatt.

 

 

Stikkord:

14 kommentarer

Domino

30.jan.2012 kl.23:18

Vakkert skrevet. Hva har du lært av henne?

Og hvem er du? Annen blogg? Hmm..

-Domino

odonata

30.jan.2012 kl.23:27

Domino:

Mamma har gjort meg til den jeg er, så har jeg nok formet meg selv til den jeg er etterhvert, men ingen tvil om hun er en stor del av meg.

Hva hun har lært meg kommer jeg nok også til å skrive om.

Takk for fin kommentar. :)

Annen blogg? Annen diskusjon ;)

Inger-Ann

30.jan.2012 kl.23:52

Eg har tårer i øyene. Snille mammaen din. <3

odonata

30.jan.2012 kl.23:57

Inger: Og snille du! Takk for at du lese Inger-Ann. :)

Anette

31.jan.2012 kl.08:57

dette va virkelig nydelig og rørende!

Therese

31.jan.2012 kl.09:36

Nydelige du, nydelige mammaen din <3 vil alltid vær i vårt minne! For du e så utrolig flink med å mimre om henne og minne oss på kem hu va <3

odonata

31.jan.2012 kl.10:41

Anette: Så bra, va det eg håpte på. :) Takk!

odonata

31.jan.2012 kl.10:41

Therese: Takk Therese, det håpe eg virkelig at eg gjør. :)

Fiona

31.jan.2012 kl.12:10

Vakkert Lorien. Og veldig rørende. Du skrive gjenkjenneligt, faktisk sånn at eg må huska å ikje lesa denne bloggen på jobb.

Håpe det hjelp litt på å skriva om det, det syns alltid eg det gjorde.

Husk og at sjølom man vil ta vare på alle tingene som der kanskje ikje e plass te, så fins de viktigste tingene inni oss. Der e der uendelig med plass heldigvis. Og forlatt blir du nok aldri.

Store klemmer <3

odonata

31.jan.2012 kl.16:07

Fiona: Eg tar det som et kompliment at du kjenne deg igjen i det eg skrive. Då e eg ikkje heilt ute å kjøre på formuleringen og beskrivelsene.

Takk for fine ord Fiona. Du e alltid flink te å komme med gode og smarte ord!

Mange klemmer te deg <3

Tone Nordbø

31.jan.2012 kl.16:49

Fint det du har skrevet. :) Det kom noen tårer ned kinnet mitt når jeg leste dine fine ord.

odonata

31.jan.2012 kl.19:28

Tone Nordbø: Takk for varme ord Tone. Det betyr mye!

Ingeborg

31.jan.2012 kl.20:40

Åh, Lorien !!!! Dette er vakkert og VELDIG rørende. Det gjør vondt og godt på samme tid. Kinnet er vått. Skriv mer !

odonata

31.jan.2012 kl.20:49

Ingeborg: Ingeborg, så fint og kjekt at du leste og ikke minst at du la igjen fine ord. Takk! :)

Skriver i vei, det kommer mer. Jeg lover!

Skriv en ny kommentar

odonata

odonata

24, Stavanger

Min ubeskrivelig gode mamma sa at vi må prøve å nyte de fine øyeblikkene i hverdagen. Jeg prøver så godt jeg kan.

bloglovin ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits