Uro

Tel Aviv, Israel, August 2010

Varmen i Tel Aviv er vanskelig beskrive. Det er ikke bare varmt, det er fuktig, klamt. Man fr fysisk sjokk hver gang man gr ut av dren. Du vet at det kommer til vre varmt, men kroppen blir aldri vandt til det sjokket.I hvert fall ikke en stakkars vestlending som er vant til slik stillestende varme. Jeg flte at jeg gispet litt etter luft hver eneste gang jeg gikk ut, som en bleik fisk som ble kastet brutalt p land.

Tiltross for slitet med varmen var dette noe jeg bevisst hadde valgt. Frida og meg. Til Israel fra august til desember. For meg var dette et veldig vanskelig valg, men samtidig et valg jeg var stolt over.
Frida skulle f bli kjent med Tel Aviv, med sprket, kulturen og ikke minst den delen av meg som jeg alltid fler tilhrer Tel Aviv.

Noen mneder skulle da g greit uten mamma, venner og resten av familien?

Selvflgelig savnet jeg nesten med en gang, til tross for at jeg var 22r hadde jeg jo nesten aldri vrt borte fra mamma mer enn ca n mned om gangen. Jeg var og hadde alltid vrt en stor mammadalt, det var jeg jammen stolt av ogs!

Dagene gikk med til bade, sole oss, tusle rundt mens svetten rant. Frida elsket det og jeg synes tiden gikk akkurat passe langsomt.

September

Det ble mye kluss med de forbaskede telefonene og simkortene. Selvflgelig var det noe som ikke fungerte slik det skulle. Da jeg endelig fikk simkortet til fungere i en annen mobiltelefon ringte min stefar.

- -Hei! Hvordan gr det?

Jeg fikk beskjed om at mamma var lagt inn p sykehuset fordi hun sannsynligvis hadde gallestein, betennelse i galleblren. Ikke husker jeg. Jeg husker bare at de sa at det ikke var noe farlig. Og at det sannsynligvis kom til g helt fint.

Etter vi hadde lagt p grt jeg. Jeg grt fordi det var en helt forferdelig flelse for meg at mamma skulle vre p sykehuset hjemme i Stavanger uten at jeg kunne beske henne mens hun var der. Jeg trstet meg med min stefar sine ord, det var jo ikke noe farlig. Hjemlengselen kom kende p.




28.september

Min bursdag. Min frste bursdag jeg kan huske uten mamma og familieselskap. Jeg er skikkelig gammeldags nr det kommer til tradisjoner. Bursdagen min skal feires med kaker og familie!
Bursdagen min skal starte med at jeg blir vekket p sengen med sang, kake eller frokost og lys.

Denne morgenen visste jeg at dagen kom til vre uten hele familien, men fest skulle det vre p kvelden og jeg hadde jo to tanter og en datter feire dagen med s jeg beit det i meg. Det mtte da finnes grenser for hvor barnslig jeg skulle vre. S vi gikk ut og jeg koste meg s godt jeg kunne.

P ettermiddagen fikk jeg en melding p mobilen min.

"Gratulerer med dagen vennen min. Er s gla i deg."

Jeg hadde gledet meg snn til f snakke med mamma. Jeg hadde enda ikke ftt snakket med henne etter at hun ble lagt inn p sykehuset. Da den meldingen tikket inn ble jeg s uendelig skuffet. En melding?
Dette var s fjernt fra mamma som det kunne bli. Hvorfor ringte hun ikke? Jeg fikk en uro og en flelse av at alt ikke var s bra som alle skulle ha det til. Dessverre skulle jeg snart f vite at jeg hadde helt rett.

Tel Aviv

2 kommentarer

Nina Alida Nordb

29.feb.2012 kl.00:46

Eg huske det veldig godt, koss Siv ikkje ville at du sko vida at det va alvorligt. Hu visste a du ville hiva deg p flyet hvis du fekk vida. Og hu tenkte at det kanskje ville ordna seg, at det ville komma ein beskjed om at det kom te g bra. Snart. Det gjorde jo ikkje det. Sjl om me fekk latteranfall samen mindre enn ein time itte at hu fekk hrra at hu ikkje kom te leva lenge. "Du fr nyte dagene", sa legen. D grein hu og sa te meg: "Eg fr visst ikkje bli gammale eg, Nina!"

Litt ittep ville hu ner og kjba ein krim, nge lese i fr hu sko sova. Og p vei opp te sengeposten ramla me nesten over ende i ltt. Tenk, at det gr an. M smila nr eg tenke p det n.

Det humret, den gutsen, troen p at det skulle komma nge bedre i mr, det forlenga livet hennes med mned itte mned, det e eg sikker p.

odonata

02.mar.2012 kl.21:48

Nina Alida Nordb:

Eg huske hu sa det, men at hu va veldig usikker p om hu sko ha sagt det alikevel.

Snille fine mamma, hu sko ftt blitt ein gammale fine oldemor. Men hu ska f vre oldemor alikevel gjennom ord, minner og fortellinger. :)

Hu va heilt fantastisk. At hu klarte det!

Skriv en ny kommentar

odonata

odonata

24, Stavanger

Min ubeskrivelig gode mamma sa at vi m prve nyte de fine yeblikkene i hverdagen. Jeg prver s godt jeg kan.

bloglovin ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits