Noe glemmer man aldri

Morfar og jeg suste i den store rde kassebilen hans p vei til Bergen. Mamma hadde operert og det s positivt ut. Vi var s glade. Mamma var s glad. Hun ringte meg og spurte om jeg ikke ville komme til Bergen mens hun kom seg der.
Jeg ville selvflgelig komme!
S der satt morfar og jeg. Morfar pratet, jeg lyttet. Jeg ville bare komme frem til mamma s fort som mulig, s da morfar klarte kjre forbi avkjrselen til Haukeland sykehus holdt jeg p hoppe ut av bilen i fart.

Da vi endelig kom frem var det s ubeskrivelig godt se mamma. Ingen kan vel si at hun s helt bra ut, sannheten var at jeg aldri hadde sett mamma s sliten fr. Allikevel smilte hun det gode og varme smilet sitt til oss da vi kom inn p rommet.

Det er mye jeg ikke husker fra denne turen. Livet mitt var som en ugjennomtrengelig boble p denne tiden. Det eneste som hadde noen som helt mening var mamma. At operasjonen s ut til vre vellykket var s ubeskrivelig godt. Det viktigste n var vre der med mamma og hjelpe henne s godt vi kunne til hun kunne dra hjem til Stavanger igjen.

Den ene dagen hjalp jeg mamma p badet. Hun hadde s mye smerter og kunne ikke bevege seg stort pgrunn av operasjonssret.
Mamma og jeg, klemt inne p det lille badet hun hadde p rommet sitt.

Jeg lunket kluten i vann fr jeg vasket fttene hennes, leggene hennes, ryggen, nakken. Jeg flte meg s klumsete, men samtidig var det jo mamma. Det var s godt hjelpe henne med noe hun s gjerne skulle nske hun egentlig ikke trengte hjelp til.

-Jaja Lorien, n er det du som steller meg slik som jeg gjorde med deg da du var liten.
Mamma lo mens hun satt der s tynn og s sliten p krakken. Jeg husker bare jeg tenkte hvor uendelig glad jeg var i mamma akkurat da. Og hvor glad jeg var for at jeg fikk vre der med henne akkurat der og da.

En stund var vi i Stavanger igjen. Mamma og jeg satt hjemme i stuen hennes mens alle andre var ute. Jeg kunne hre min datters lykkelige latter mens hun sprang til lekeplassen.

- Jeg var s redd Lorien. S redd for at jeg ikke skulle f vre med dere mer.
Tenk hvis jeg ikke skulle f vite hvordan det skal g med deg videre i livet. Og sstrene dine. De er jo s sm enn, tanken p ikke f vre der mens de vokser opp var helt grusom.
Og det tenke p at lille Frida kom til glemme meg var helt forferdelig. Hun er jo s liten, hun hadde jo glemt meg.

Mamma satt grt mens hun pratet. Fortalte om alle planene hun fikk da hun fikk beskjed fr operasjonen om at dette ikke gikk. Om at hun ville filme slik at vi kunne ha det etter at hun ikke var der. Og om bkene hun hadde tenkt skrive til oss, de hadde hun allerede kjpt inn.

Jeg grt og grt, tenkte at det mamma hadde gtt igjennom m vre noe av det verste et menneske og ikke minst en mor kan oppleve. Samtidig satt vi begge og var s glade for at slik skulle det jo ikke bli allikevel.

Noen ord, noen samtaler og noen flelser brenner seg fast. Og de blir der, like sterke, like virkelige og alltid med meg.










6 kommentarer

Marit M

29.feb.2012 kl.00:20

Kjre Lorien

Du skrive heilt fantastisk og eg mtte bare lesa alle innlegg. Eg e vanvittig rrt og imponert over at du klare setta s fine ord p det. Fortsett:)

Stor klem

Nina Alida Nordb

29.feb.2012 kl.00:31

Bergen. Den gigant-operasjonen. Siv s tffe, med stifter i ein store bue over heile magen. De fysste dagene talte me 13 slanger ud av kroppen, herregud. Eg har ein video d hu ikkje, ikkje, ikkje m le...

Me va i byen, huske eg, Lorien, og kjpte sko i samme butikken s Siv hadde shoppa dagen fr operasjonen. De fjerna kreften, nesten, sa hesten. R tid, men det blei mer tid. Mange, mange mneder lengre liv, tusenvis av flerne yeblikk. Til ver sammen.

odonata

02.mar.2012 kl.21:47

Marit M: Tusen takk Marit!! :)

odonata

02.mar.2012 kl.21:49

Nina Alida Nordb: Eg fant et blad eg kjpte akkurat den dagen. "Megafon" med temaet familie. P forsiden e det bilde av ein arm med tatovering der det str "Mamma"

Bladet e upnet enn, eg fant det nettopp. Ganske rart finne snn plutselig igjen..

reksA

05.mar.2012 kl.19:47

Du er sterk, Lorien. og flink

odonata

05.mar.2012 kl.19:58

reksA: :) Prver s godt jeg kan, kan ikke si jeg fler meg sterk hver eneste dag. Tusen takk :)

Skriv en ny kommentar

odonata

odonata

24, Stavanger

Min ubeskrivelig gode mamma sa at vi m prve nyte de fine yeblikkene i hverdagen. Jeg prver s godt jeg kan.

bloglovin ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits