Den siste klemmen

Sommeren var spesiell dette ret. Alle visste det. Men hva gjr man? Man prver leve s godt man kan, selv om man gr rundt i en slags nummen dvale konstant.

Denne kvelden skulle det vre bursdagsfeiring. 24rsdagen til min gode venninne skulle feires med god mat, masse drikke og masse godt humr. Jeg kjente det skulle bli kjekt bare late som, for en liten stund, at alt var fint og helt normalt. Det kom ikke til bli en enkel sak, ikke tenke p mamma som l hjemme i sengen sin. Jeg tenkte en del p at jeg burde ha beskt henne den dagen, jeg husker ikke hvorfor det ikke ble noe av, men n sto jeg alts der p badet og prvde fem forskjellige kjoler. Jeg vet at man ikke skal ha skyldsflelse for noe man ikke kan forandre. Men tro meg, av hele mitt hjerte, skulle jeg nske jeg hadde beskt mamma den dagen.

Ingen kjoler passet. Ingenting passet. Jeg flte meg som et dass og til slutt bare ga jeg en lang marsj i alt. Jeg tok p meg smilet og latet som jeg var klar for fest.

Og fest ble det. Det ble dansing, det ble karaoke, det ble litt av alt. Og etter mange gode timer gikk jeg glad og sliten hjem med kjresten min.

Da jeg skulle legge meg sjekket jeg mobilen. 1 ubesvart anrop. Det var fra tanten min. Hele kroppen min ble iskald og hendene mine skalv mens jeg ringte opp igjen. Jeg visste s godt hvorfor hun hadde ringt. Jeg hadde lyst bare skru av mobilen, lukke ynene og leve i en verden der ingenting galt kan skje.

Samtalen har slettet seg fra hukommelsen min. Ord som ble sagt er borte. Budskapet, det forsvinner aldri.

Jeg sovnet etterp. Det var som om kroppen skrudde seg av. Jeg forstr fremdeles ikke hvordan jeg sovnet, jeg bare husker at jeg noen timer etterp satt i sofaen til kjresten min. Hele kroppen min gjorde vondt, jeg skalv og visste ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Kroppen min vandret hvileslst rundt i den lille kjellerleiligheten og det fltes som om kroppen min bare var et rastlst skall som ikke visste hvor og hva den skulle.

Etter en uendelig lang ventetid kom tanten min og kjrte meg til Frida som hadde sovet hos min andre tante. Datteren min kom i mot meg.
- Frida vennen min... Mormor lever ikke lenger...

Hun s p oss og sa at det visste hun. For mormor hadde komt til henne i drmmen den natten.

Da vi kom opp til mamma sitt hus mtte jeg morfar p vei ned fra rommet hennes.
- Hun er s nydelig Lorien.

Jeg kom inn p mamma sitt rom. Rommet der jeg hadde ligget ved siden av henne flere ganger de siste mnedene. Lest, sovet litt, pratet litt, ledd litt og p slutten grtt.. Masse.

Der l hun. Mammaen min. Hun l der under et hvitt teppe, med en nydelig hvit kjole med perler sydd p. Hendene hennes l helt stille over magen hennes og hun s, for frste gang p lenge, ut som om hun ikke hadde vondt lenger.
Jeg strk forsiktig over armen hennes. Iskald. Strk henne over kinnet. Like kaldt. S byde jeg meg over henne og ga henne en siste klem. Jeg hper jeg aldri fr oppleve den kulden p den mten igjen.

Mamma var ikke her lenger. st se p mamma p den mten og vite at dette skulle vre det siste jeg noen sinne i hele mitt liv skulle f se av henne fylte meg med en sorg s enorm at ord aldri kan p noen mte kan klare forklare det. Savnet av mamma og sorgen over aldri kunne f henne tilbake var s uendelig. Hun l jo der, men hun var ikke der lenger.

Jeg kom aldri til se henne smile til meg mer, aldri hre henne snakke eller le til meg. Og jeg kom aldri mer til kunne f en eneste varm klem av mamma igjen.

Stikkord:

18 kommentarer

Randi Tren

21.03.2012 kl.22:29

Kjre Lorien

Igjen s har jeg lest det du har skrevet. Og trene triller her jeg sitter leser. Du skriver s flott og jeg fler jeg er sammen med deg nr jeg leser det du skriver.

klem fra Randi

odonata

21.03.2012 kl.22:34

Randi Tren:

Blir helt rrt jeg over at det rrer noen hver gang jeg skriver og at ordene ikke bare blir ord men flelser. Tusen takk. Klem tilbake. :)

Inger-Ann

21.03.2012 kl.23:10

Eg sitte p badegulvet og lese innlegget ditt mens trene renne i ett. Klare nesten ikkje se ka som str. Har brukt utrolig lang tid p lese det, for eg m samle meg heile tiden. Typisk nok spele de Knocking on heavens door p radioen. Ein veldig fine versjon, syns eg.

http://www.youtube.com/watch?v=S-I-p5F-D2E&feature=youtube_gdata_player

Du skrive nydeligt, Lorien. Eg vet kje ka mer eg ska sei.. :'(

odonata

21.03.2012 kl.23:24

Inger: h, fine snille og herlige Inger-Ann. Det betyr s mye. Tusen takk. Og tusen takk for sangen, trene triller her og for si det snn. Alltid like vondt ta frem akkurat disse minnene igjen...

Gla i deg!

Ragna

22.03.2012 kl.07:38

Du e fantastisk til skrive, fantastisk til sette ord p ting.

zano

22.03.2012 kl.10:58

Glad i deg jenten min.

Elisabeth

22.03.2012 kl.17:39

Kjre skjnne Lorien.

Om det bare var noe jeg kunne gjre for lette p sorgen din.

Det eneste jeg kan gjre er fle med deg, og det gjr jeg sterkt.

Stor varm klem Elisabeth

odonata

23.03.2012 kl.07:12

Ragna: Tusen tusen takk Ragna :)

odonata

23.03.2012 kl.07:13

zano: Glad i deg og pappa. :)

odonata

23.03.2012 kl.07:13

Elisabeth: Tusen takk herlige Elisabeth. Stor klem til deg og. :)

kai

25.03.2012 kl.13:37

Det e ein dag eg aldri komme t glemma! Nydelig og rrende skreve. Virkelig!

Silje

25.03.2012 kl.21:26

Kjre Lorien!

Glad i deg, skjnnas. Eg er glad for at du og Frida er i livene vre. Takk for ein fin dag saman i dag! Godt sj deg smile og le!! :-)

Og igjen: Fortsett med blogging; du skriv rett til lesaren sitt hjarte....

Suss p suss

odonata

26.03.2012 kl.10:34

kai: Tusen takk Kai. :)

odonata

26.03.2012 kl.10:35

Silje: Tusen takk Silje. Skal fortsette til det blir tomt, kan ta sin tid. :) S godt og fint vite at jeg klarer n frem med det jeg skriver.

Kjempe gla i deg og dere ogs. Og det va kjempe kos igr!

Suss p suss :)

Charlotte

31.03.2012 kl.00:18

Det var nydelig. Takk for at eg fikk lese gjennom opplevelsen din, selv om det var utrolig tungt. Synes det e en fantastisk mte du tar tak i sorgen og kossen du skrive om situasjonen din. Du e en vakker person Lorien. Hper du kose deg kjempe masse p ferie :)

Stor klem <3

Tone Nordb

08.04.2012 kl.06:31

Hei Lorien,

Blir rrt over det fine du skriver og ja trene kom de og trillet fint nedover kinnene.. Det er lov ta til trene :)

Stor klem og hilsen fra Tone p Bryne :)

odonata

09.05.2012 kl.20:59

Charlotte: Tusen takk:) Kan ikkje sei kor mye det betyr hre snne fine ord. Stor klem!

odonata

09.05.2012 kl.20:59

Tone Nordb: Tusen takk Tone. Stor klem til deg :)

Skriv en ny kommentar

odonata

odonata

24, Stavanger

Min ubeskrivelig gode mamma sa at vi m prve nyte de fine yeblikkene i hverdagen. Jeg prver s godt jeg kan.

bloglovin ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits