Den siste klemmen

Sommeren var spesiell dette året. Alle visste det. Men hva gjør man? Man prøver å leve så godt man kan, selv om man går rundt i en slags nummen dvale konstant.

Denne kvelden skulle det være bursdagsfeiring. 24årsdagen til min gode venninne skulle feires med god mat, masse drikke og masse godt humør. Jeg kjente det skulle bli kjekt å bare late som, for en liten stund, at alt var fint og helt normalt. Det kom ikke til å bli en enkel sak, å ikke tenke på mamma som lå hjemme i sengen sin. Jeg tenkte en del på at jeg burde ha besøkt henne den dagen, jeg husker ikke hvorfor det ikke ble noe av, men nå sto jeg altså der på badet og prøvde fem forskjellige kjoler. Jeg vet at man ikke skal ha skyldsfølelse for noe man ikke kan forandre. Men tro meg, av hele mitt hjerte, skulle jeg ønske jeg hadde besøkt mamma den dagen.

Ingen kjoler passet. Ingenting passet. Jeg følte meg som et dass og til slutt bare ga jeg en lang marsj i alt. Jeg tok på meg smilet og latet som jeg var klar for fest.

Og fest ble det. Det ble dansing, det ble karaoke, det ble litt av alt. Og etter mange gode timer gikk jeg glad og sliten hjem med kjæresten min.

Da jeg skulle legge meg sjekket jeg mobilen. 1 ubesvart anrop. Det var fra tanten min. Hele kroppen min ble iskald og hendene mine skalv mens jeg ringte opp igjen. Jeg visste så godt hvorfor hun hadde ringt. Jeg hadde lyst å bare skru av mobilen, lukke øynene og leve i en verden der ingenting galt kan skje.

Samtalen har slettet seg fra hukommelsen min. Ord som ble sagt er borte. Budskapet, det forsvinner aldri.

Jeg sovnet etterpå. Det var som om kroppen skrudde seg av. Jeg forstår fremdeles ikke hvordan jeg sovnet, jeg bare husker at jeg noen timer etterpå satt i sofaen til kjæresten min. Hele kroppen min gjorde vondt, jeg skalv og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Kroppen min vandret hvilesløst rundt i den lille kjellerleiligheten og det føltes som om  kroppen min bare var et rastløst skall som ikke visste hvor og hva den skulle.

Etter en uendelig lang ventetid kom tanten min og kjørte meg til Frida som hadde sovet hos min andre tante. Datteren min kom i mot meg.
- Frida vennen min... Mormor lever ikke lenger...

Hun så på oss og sa at det visste hun. For mormor hadde komt til henne i drømmen den natten.

Da vi kom opp til mamma sitt hus møtte jeg morfar på vei ned fra rommet hennes.
- Hun er så nydelig Lorien. 

Jeg kom inn på mamma sitt rom. Rommet der jeg hadde ligget ved siden av henne flere ganger de siste månedene. Lest, sovet litt, pratet litt, ledd litt og på slutten grått.. Masse.
 

Der lå hun. Mammaen min. Hun lå der under et hvitt teppe, med en nydelig hvit kjole med perler sydd på. Hendene hennes lå helt stille over magen hennes og hun så, for første gang på lenge, ut som om hun ikke hadde vondt lenger.
Jeg strøk forsiktig over armen hennes. Iskald. Strøk henne over kinnet. Like kaldt. Så bøyde jeg meg over henne og ga henne en siste klem. Jeg håper jeg aldri får oppleve den kulden på den måten igjen.

Mamma var ikke her lenger. Å stå å se på mamma på den måten og vite at dette skulle være det siste jeg noen sinne i hele mitt liv skulle få se av henne fylte meg med en sorg så enorm at ord aldri kan på noen måte kan klare å forklare det. Savnet av mamma og sorgen over å aldri kunne få henne tilbake var så uendelig. Hun lå jo der, men hun var ikke der lenger.

Jeg kom aldri til å se henne smile til meg mer, aldri høre henne snakke eller le til meg. Og jeg kom aldri mer til å kunne få en eneste varm klem av mamma igjen. 

Stikkord:

18 kommentarer

Randi Trøen

21.03.2012 kl.22:29

Kjære Lorien

Igjen så har jeg lest det du har skrevet. Og tårene triller her jeg sitter å leser. Du skriver så flott og jeg føler jeg er sammen med deg når jeg leser det du skriver.

klem fra Randi

odonata

21.03.2012 kl.22:34

Randi Trøen:

Blir helt rørt jeg over at det rører noen hver gang jeg skriver og at ordene ikke bare blir ord men følelser. Tusen takk. Klem tilbake. :)

Inger-Ann

21.03.2012 kl.23:10

Eg sitte på badegulvet og lese innlegget ditt mens tårene renne i ett. Klare nesten ikkje å se ka som står. Har brukt utrolig lang tid på å lese det, for eg må samle meg heile tiden. Typisk nok spele de Knocking on heavens door på radioen. Ein veldig fine versjon, syns eg.

http://www.youtube.com/watch?v=S-I-p5F-D2E&feature=youtube_gdata_player

Du skrive nydeligt, Lorien. Eg vet kje ka mer eg ska sei.. :'(

odonata

21.03.2012 kl.23:24

Inger: Åh, fine snille og herlige Inger-Ann. Det betyr så mye. Tusen takk. Og tusen takk for sangen, tårene triller her og for å si det sånn. Alltid like vondt å ta frem akkurat disse minnene igjen...

Gla i deg!

Ragna

22.03.2012 kl.07:38

Du e fantastisk til å skrive, fantastisk til å sette ord på ting.

zano

22.03.2012 kl.10:58

Glad i deg jenten min.

Elisabeth

22.03.2012 kl.17:39

Kjære skjønne Lorien.

Om det bare var noe jeg kunne gjøre for å lette på sorgen din.

Det eneste jeg kan gjøre er å føle med deg, og det gjør jeg sterkt.

Stor varm klem Elisabeth

odonata

23.03.2012 kl.07:12

Ragna: Tusen tusen takk Ragna :)

odonata

23.03.2012 kl.07:13

zano: Glad i deg og pappa. :)

odonata

23.03.2012 kl.07:13

Elisabeth: Tusen takk herlige Elisabeth. Stor klem til deg og. :)

kai

25.03.2012 kl.13:37

Det e ein dag eg aldri komme t å glemma! Nydelig og rørende skreve. Virkelig!

Silje

25.03.2012 kl.21:26

Kjære Lorien!

Glad i deg, skjønnas. Eg er glad for at du og Frida er i livene våre. Takk for ein fin dag saman i dag! Godt å sjå deg smile og le!! :-)

Og igjen: Fortsett med blogging; du skriv rett til lesaren sitt hjarte....

Suss på suss

odonata

26.03.2012 kl.10:34

kai: Tusen takk Kai. :)

odonata

26.03.2012 kl.10:35

Silje: Tusen takk Silje. Skal fortsette til det blir tomt, kan ta sin tid. :) Så godt og fint å vite at jeg klarer å nå frem med det jeg skriver.

Kjempe gla i deg og dere også. Og det va kjempe kos igår!

Suss på suss :)

Charlotte

31.03.2012 kl.00:18

Det var nydelig. Takk for at eg fikk lese gjennom opplevelsen din, selv om det var utrolig tungt. Synes det e en fantastisk måte du tar tak i sorgen og kossen du skrive om situasjonen din. Du e en vakker person Lorien. Håper du kose deg kjempe masse på ferie :)

Stor klem <3

Tone Nordbø

08.04.2012 kl.06:31

Hei Lorien,

Blir rørt over det fine du skriver og ja tårene kom de og trillet fint nedover kinnene.. Det er lov å ta til tårene :)

Stor klem og hilsen fra Tone på Bryne :)

odonata

09.05.2012 kl.20:59

Charlotte: Tusen takk:) Kan ikkje sei kor mye det betyr å høre sånne fine ord. Stor klem!

odonata

09.05.2012 kl.20:59

Tone Nordbø: Tusen takk Tone. Stor klem til deg :)

Skriv en ny kommentar

odonata

odonata

24, Stavanger

Min ubeskrivelig gode mamma sa at vi må prøve å nyte de fine øyeblikkene i hverdagen. Jeg prøver så godt jeg kan.

bloglovin ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits