Det fineste

For noen dager siden fant jeg frem et av de fineste bildene jeg har.




 Året er 1988 og her bor vi fremdeles i det store huset på Våland. Mamma snakket alltid om hvor fantastisk den hagen var. Jeg tenker på det hver eneste gang jeg går fordi det huset. Tenker på at der bodde mamma og pappa, fremdeles som kjærester. Og lille meg.
Mamma var bare 20år da dette ble tatt. Og helt nydelig.

Selv om det begynner å bli noen år siden jeg var så liten og myk som jeg var på dette bildet, forble mamma den samme som på dette bildet. Det varme smilet som lyser kjærlighet lang vei, det er et smil jeg aldri kommer til å glemme. Det smilet slapp aldri taket. Til og med ikke da mamma var syk, heller ikke da hun var så sliten at hun ikke orket å prate. De eneste dagene jeg ikke fikk se det smilet var de aller siste dagene hennes.

Allikevel er det alltid slik jeg ser mamma. Det er slik jeg kommer til å huske henne. Jeg kan også huske de sinte trekkene hun kunne få når vi kranglet, furene mellom brynene når hun pratet alvorlig til meg. Men om jeg nå lukker øynene dukker alltid mamma opp med dette varme smilet. Noen ganger er det som om hun smiler et lurt smil, det som hadde en latter bak seg. Noen ganger ser jeg det smilet som jeg tror hun bare sendte til oss. Det smilet en mor sender til dem hun elsker over alt. Det smilet jeg vet at jeg sender til min datter, når jeg kjenner at jeg blir varm i hele meg når jeg tenker på hvor glad jeg er i den fantastiske skapningen jeg har vært så heldig å få bli mamma til. Hun dukker alltid opp der i tankene mine, med smilet.

Min datter sier alltid "Mormor er i hjertene våre." Og det er hun, hver dag og hver natt. Og det kommer hun alltid til å være. Og jeg er sikker på at jeg hver eneste dag for resten av mitt liv kommer til å ha mamma sitt nydelige smil med meg. Noen ganger er det vondt, noen ganger er det en trøst og noen ganger er det bare godt å alltid få lov til å huske mamma slik. For da er hun jo på et vis alltid med meg.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

odonata

odonata

24, Stavanger

Min ubeskrivelig gode mamma sa at vi må prøve å nyte de fine øyeblikkene i hverdagen. Jeg prøver så godt jeg kan.

bloglovin ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits