Reisen hjem

For lese starten p dette innlegget s ligger det herhttp://odonata.blogg.no/1329090232_telefonen.html

vre i Israel mens mamma var hjemme p sykehuset var utrolig vanskelig. Israel fles alltid som en annen verden, hvertfall fltes det som om jeg var s langt borte fra mamma som jeg kunne komme. Jeg gikk bare ventet p telefoner fra min stefar eller fra mamma selv. Jeg gikk rundt i min egen verden, mens jeg prvde fungere normalt for Frida sin del. Det var en umulig oppgave.

Da telefonen ringte og det var min stefar sin stemme i andre enden stoppet alt opp. Det er s utrolig vanskelig huske ord og samtaler fra denne tiden. gjengi ordene eksakt slik de ble sagt har heller ingen hensikt... Det var ogs s lite jeg fikk, vite fordi mamma ville at jeg skulle f lov kose meg videre i Israel uten bekymre meg, s alt gikk gjennom en sensur fr det kom frem til meg. Denne gangen var det ingen sensur. Mamma hadde kreft. Og sannsynligvis var det ingenting de kunne gjre.

Det fltes som et svart hull vokste i magen min. Jeg ble iskald og kroppen min sluttet puste normalt. Jeg begynte hikste desperat for f luft nok til klare si noe. Hva som helst. Jeg klarte ikke f frem et ord. Flelsen av panikk tok helt over. Hva skal man si nr man fr hre det verste man kan tenke seg? Hva skal man fle? Det er umulig vite, det er umulig forklare og helt umulig kontrollere. Jeg har aldri flt meg s liten og s hjelpesls fr. Eller s alene. Fine mammaen min, skulle hun ikke vre med meg for alltid?

Etter noen dager fikk jeg beskjed om at jeg burde komme hjem. Jeg bestilte billetter hjem til meg og Frida og flyet gikk samme natten. Min tante Rachel og min venninne Sol holdt meg med selskap de timene jeg mtte vente til flyet gikk. Snakk om fle at man sitter p en berg og dalbane. Jeg gikk fra le hysterisk til grte som jeg aldri har grtt fr. Og hele tiden var de to med meg. Og lo eller grt med meg. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg var alene de timene. Jeg var et vrak og jeg hadde ingen kontroll over noe som helst.

Flyturen hjem med Frida husker jeg ingenting av. Absolutt ingenting. Men jeg husker mamma. Da vi kom inn dren og mamma kom mot oss. Hun s ikke ut som den mamma jeg reiste fra, hun s sliten ut, med slanger her og der, til og med i fjeset. Jeg ga henne en klem, forsiktig fordi jeg var redd hun skulle f vondt. Hun s ikke lik ut, men hun var mamma. Akkurat den samme mamma som jeg reiste fra og akkurat den samme mamma som jeg hadde savnet hver dag siden jeg dro. Der og da skulle jeg nske at jeg aldri hadde reist.

Hadde vi visst hva som skulle skje i fremtiden hadde nok ingen av oss levd livene vre akkurat slik som vi gjr n. Noen ganger skulle jeg nske jeg visste hva fremtiden kom til gi meg, men jeg tror det beste er at vi ikke vet. Rettere sagt, jeg vet at jeg er glad jeg ikke visste..Og ikke minst er jeg glad for at mamma slapp vite. Hadde vi klart oss hvis vi visste? Sannsynligvis. Men det hadde vrt s mye vanskeligere. Kanskje hadde vi alle en anelse, eller en frykt for hva som kunne skje, men det er utrolig hva hp kan gjre med oss, nr det er det eneste man har.

Stikkord:

9 kommentarer

sthea

23.09.2012 kl.17:11

Fin blogg :)

odonata

23.09.2012 kl.17:27

sthea: Takk for det

Andre'

23.09.2012 kl.18:49

Sterkt, megasterkt lesing...

odonata

23.09.2012 kl.18:52

Andre': Vanskelig for meg vite hvordan det fles lese for andre, men fr en anelse gjennom kommentarer som din. Sterkt lese, og veldig vanskelig skrive.
Takk for tilbakemelding Andre :)

Rune

23.09.2012 kl.19:34

Dette e nge eg vett eg ikkje kan setta meg heilt inn i, koss det har vrt f snne beskjedar. Men eg trur at desse innleggene kan vr det nrmaste eg komme uten g gjennom det sjl. Vondt kjenna p, te tross for at det e indirekte.

Nok ein gong: Veldig, veldig bra skreve.

odonata

23.09.2012 kl.19:47

Rune: Takk for at du lese og ikkje minst kommentere Rune. :) Og veldig fint at du syns det e bra skreve. Det e ikkje alltid eg fle eg klare formulere meg s bra, men prve s godt eg kan.

Ingeborg

24.09.2012 kl.13:03

Du skriver fint, Lorien!

odonata

24.09.2012 kl.15:29

Ingeborg: :) Takk

Naomi

28.09.2012 kl.01:03

Utrolig hva du formidler her, Lorien...Det er bare s ekte og s vakkert. Har fulgt deg og dine hele veien, men har ikke opplevd en s sterk og vakker og nr kommentar. Love to you and Frida!

Skriv en ny kommentar

odonata

odonata

24, Stavanger

Min ubeskrivelig gode mamma sa at vi m prve nyte de fine yeblikkene i hverdagen. Jeg prver s godt jeg kan.

bloglovin ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits