Dagen min startet med tårer

Dagen min startet med tårer.
Jeg hadde igjen en drøm om mamma. Det var som om hun var hos oss igjen. Som om hun aldri hadde vært borte en eneste dag. Det var som om jeg enda kunne kjenne den trygge og gode lukten hennes da jeg våknet. Som om hun nettopp hadde gitt meg en klem, og kinnet mitt enda kunne følte hennes kinn mot mitt.

Å bli røsket ut av en så fantastisk drøm er som å bli kastet inn i et våkent mareritt. Det finnes ikke ord for å beskrive hvor grusomt det er å våkne og å innse at mitt aller verste mareritt faktisk er virkelighet. Hun er ikke her lenger og uansett hvor sterkt jeg måtte ønske det så kommer hun aldri til å være her igjen.

Det er så uendelig vondt å vite at jeg aldri kommer til å få se henne igjen. Noen ganger er det som om jeg ikke får puste. Det er så vondt og savnet er så uendelig. Jeg vet så altfor godt at hun er borte, men det er ikke alltid jeg forstår. Og de dagene da jeg virkelig forstår, er bare som et uendelig svart hull som jeg føler at jeg aldri skal komme meg opp av. Følelsen av panikk brer seg ut og følelsen av hjelpesløshet lammer meg helt. 

Jeg kom meg ut av sengen i dag, takket være en stor klem og noen trøstende ord. Bare så jeg ikke følte meg helt alene lenger. Men savnet og panikken går ikke bort, det ligger der hele tiden.. Panikken kommer heldigvis ikke så ofte lenger, men savnet det ligger der hver eneste dag. Jeg er bare så takknemlig for at jeg hadde verdens fineste mamma den stunden vi fikk ha henne her. Det får være den lille trøsten når savnet kjennes for stort til å håndtere..





 

6 kommentarer

24.01.2013 kl.18:56

Åh.... Klumpen i halsen vokser! Du skriver så virkelig og levnde! Skal se det blir bok av denne bloggen! Vurdert å satse som forfatter?

odonata

24.01.2013 kl.19:04

Anonym: Utrolig fint å få slik tilbakemelding. Takk skal du ha. :)

Celina

24.01.2013 kl.19:45

Varme tanker og klemmer til deg, Odonata.

odonata

25.01.2013 kl.19:58

Celina: Tusen takk

nina borlaug

26.01.2013 kl.01:25

åååå herregud, jeg får så vondt, tårene spretter her og jeg klarer ikke stoppe de.

Drømte så sårt her for to netter siden om at mamma døde og jeg var så glad da jeg våknet at det kun var en drøm. Også får jeg så vondt av å lese at det er virkeligheten for deg.

stor klem

odonata

27.01.2013 kl.01:40

nina borlaug: Rørende at mine ord kan få frem tårer hos andre... Takk for at du delte det med meg.
Klem til deg

Skriv en ny kommentar

odonata

odonata

25, Stavanger

Min ubeskrivelig gode mamma sa at vi må prøve å nyte de fine øyeblikkene i hverdagen. Jeg prøver så godt jeg kan.

bloglovin ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits