Vår

Om seks dager er det 2år siden mamma døde.
Jeg merket at det nærmet seg allerede i mai. Jeg har lengtet etter våren hele høsten og vinteren. Da våren endelig kom, tok den med seg sorgen igjen. Sorgen er alltid med meg, en del av meg har på en måte forsvunnet med mamma. Den dagen hun ikke fantes her på denne jord lenger forandret alt seg. Min sorg kan komme mildt, liste seg rolig frem, den kan kaste seg over meg og den kan legge seg som en skygge over meg. Denne tiden på året føles som en tung skygge.

Å se grønne knopper og se markblomstene titte frem er ikke like godt og fint som det var før. Mamma elsket våren og sommeren. Mens hun enda var syk håpet hun at hun fikk leve lenge nok til å få oppleve våren og sommeren igjen. Det fikk hun, på et vis.  Jeg prøver å snu det positivt, glede meg over våren, duftene, fargene og solen slik som mamma gjorde. Det er ikke alltid like lett.

Det er rart å tenke på at jeg snart har vært uten mamma i 2år. Rart hvordan en person som alltid har vært der, som har skapt meg og gjort meg til den jeg er, plutselig ikke finnes lenger. Hvordan kan noe plutselig bare fordufte fra denne jord? Det er utrolig vanskelig å forstå at det alltid skal være sånn. Det har vært sånn i år nå, og det skal være slik resten av mitt liv.
Jeg vet akkurat hvordan mamma ser ut, hvordan hun lukter og hvordan det føles å få en klem fra henne. Men hvordan kan jeg egentlig vite akkurat hvordan hun er, når hun ikke finnes lenger?

Det er ikke lett å leve med en slik sorg, for den går aldri over. Den er alltid tilstede, sammen med savnet.  




Én kommentar

J

13.06.2013 kl.22:17

Stå på Lorien! Stay strong

Skriv en ny kommentar

odonata

odonata

25, Stavanger

Min ubeskrivelig gode mamma sa at vi må prøve å nyte de fine øyeblikkene i hverdagen. Jeg prøver så godt jeg kan.

bloglovin ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits