19.06.2014

Utrolig lenge siden jeg har skrevet noe her. Faktisk ett helt år siden. Mye fordi det er vanskelig å sette ord på følelsene og mye fordi det er så utrolig tungt og sårt å skrive om. Som regel sitter jeg her i en dam av mine egne tårer etter en ny post.

Idag er det 3år siden mamma døde. Jeg regnet med at jeg kanskje ikke ville få noen særlig reaksjon på denne dagen, men der tok jeg feil. Tiden leger alle sår sies det, jeg har enda ikke merket så mye til det.
Jeg føler at tiden gjør det verre på et vis. Jo lenger tid det går, jo mer tydelig er det at mamma ikke er her lenger. Sorgen har forandret seg, den kommer ikke som et sjokk på meg lenger, men den er ikke mindre. Den er der hver eneste dag, noen ganger mer tydelig enn andre.

Det er sannsynligvis ikke så bra, men som regel skyver jeg sorgen unna. Jeg orker ikke å tenke på hva det betyr at mamma er borte. Orker ikke å forstå at hun aldri skal være her igjen. Det gjør bare altfor vondt. De gangene jeg lar meg selv tenke på hva det betyr får jeg nesten en følelse av panikk. Det er fremdeles helt uforståelig.


Nå høres jeg ut som jeg går rundt og er trist hele tiden, det er jeg selvfølgelig ikke. Jeg setter pris på de små tingene mye mer nå enn før, de betyr så mye de og. Jeg er også så uendelig takknemlig og gla for den fine familien min og de herlige vennene mine. Når jeg føler meg alene er de der, enten jeg vil gråte eller le. 
Tusen tusen takk for alle fine ord, det betyr så utrolig mye.

 

.








 


Én kommentar

NIna

20.06.2014 kl.01:01

Tenker på søsteren min som måtte reise fra oss så tidlig, planene våre om å bli gamle sammen og sitte på en porch og røyke sigarillos og drikke god vin og at livet ikke alltid blir som vi tror. Jeg begynner å bli glad i det vonde å savne henne, høres det rart ut? Noen ganger kjennes det helt uvirkelig at hun ikke er her, og så river det i hjertet å brått begripe - enda en gang - at hun ikke er her her med oss lenger. Jeg savner henne, jeg vil at hun skal være her! Så vi kan ringes, le av noe og legge planer om en tur til København! Jeg VIL savne henne, fordi det er da jeg husker hvor fint å være med henne. Det som er så nydelig å se, er at du ligner henne mer jo eldre du blir =) Du har henne i deg, søstrene dine og Frida også. Skjønnaser.

Siri s

20.06.2014 kl.08:56

Kjære lorien!

Du e fantastisk god. Det e så rørende, fint og trist, alt på en gang det du skrive.

Tårene bare renne når eg lese.

Sorgen vil du nok alltid bære, men eg tror at det e såå viktig å ha en plass som denne, der du kan sette ord på følelsene dine. Syns du e sterk og modig og veldig god til å sette ord på og beskrive ka du føle og tenke. Mange har nok kanskje ikke opplevd det samme, men alle som har opplevd å miste noen kan også kjenne seg igjen i mange av følelsene og finne trøst i de gode ordene dine. En varm god klem te deg Lorien

Skriv en ny kommentar

odonata

odonata

26, Stavanger

Min ubeskrivelig gode mamma sa at vi må prøve å nyte de fine øyeblikkene i hverdagen. Jeg prøver så godt jeg kan.

bloglovin ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits