Verdens beste drøm

Jeg hadde en hel dag med mamma. Vi lo, pratet, tullet. Gjorde alt det vi alltid pleide å gjøre sammen. Vi sto på kjøkkenet i Jarleveien, jeg hakket grønnsaker og mamma stekte fisk i steikepannen. 

Radioen var på i bakgrunnen, men veldig lavt, mamma syntes alltid det ble så mye mas. Hun ville nok helst at jeg skulle skru den helt av. 

Vi pratet om den vonde tiden. Om da hun var syk og da vi alle trodde hun ikke skulle få være med oss lenger. Vi pratet om hvor godt det var at det ikke ble slik, og planla alt vi skulle gjøre sammen, for nå hadde vi jo plutselig uendelig med tid sammen. 

Jeg kjente på en voldsom kjærlighet og glede over å bare få lov til å gjøre helt hverdagslige ting med mamma igjen. Jeg skulle få flere kvelder i sofaen med henne og sjokoladen ppåbordet. Flere gåturer til byen sammen, etterfulgt av kafébesøk. Helst på Sting. Flere tidlige lørdager der jeg kom bort for å spise frokost med henne.

Følelsen av en takknemlighet så stor at den umulig kan  forklares skyldte over meg. Jeg holdt på å miste mammaen min, men nå skulle jeg få lov til å ha henne her allikevel. Og jeg skulle aldri, aldri glemme å være lykkelig for det hver eneste dag.

Takknemlighet og kjærlighet var de siste følelsene jeg kjente på. Helt til jeg våknet av at mobilen min ristet som besatt på siden av hodet mitt.

Og igjen måtte jeg bruke flere minutter på å forstå hva som var ekte og hva som var drøm. Og igjen måtte jeg våkne opp og forstå at det er ikke flere slike dager nå. Vi fikk ikke flere. Men kjærligheten og takknemligheten over de vi fikk er like sterk, alltid.

 



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

odonata

odonata

27, Stavanger

Min ubeskrivelig gode mamma sa at vi må prøve å nyte de fine øyeblikkene i hverdagen. Jeg prøver så godt jeg kan.

bloglovin ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits